TEKNIKK

Last ned filen som pdf >>
Download a pdf >>

Fri-tunge instrumenter

Det finnes forskjellige tunge-instrumenter, som f.eks. enkelt-tunge instrumenter (klarinett og saxofon) og dobbelt-tunge instrumenter (obo, engelsk horn, fagott). Disse har tunger laget av en tynn bambus flis. Det finnes også metalltunge-toner i kirkeorgler. I begge disse tilfellene blir tonen dannet ved at en luftstrøm, enten fra utøverens lunger eller fra en belg, treffer tungen og får den til å vibrere. Men ingen av disse tungene er frie tunger, de slår alltid mot et annet objekt for å lage lyd. Frie tunger slår ikke mot noe når de vibrerer, de kalles ”fri” fordi de består av en elastisk tunge som vibrerer fritt i en ramme.

Fri-tunge aerofoner er fellesbetegnelsen på musikkinstrumenter hvor lyden dannes ved at en luftstrøm passerer en metalltunge montert i en ramme. Over- eller undertrykk dannes enten ved å blåse eller suge, eller ved hjelp av en blåsebelg som åpnes eller lukkes.

De følgende illustrasjonene viser hvordan en munnspill-, trekkspill- eller orgel (harmonium) tunge går igjennom én vibrasjons-syklus. Den ene siden av rammen er utelatt fra bildene for å få bedre oversikt. I virkeligheten omslutter rammen tungene på alle fire sider.

Hver gang tungen beveger seg opp eller ned i rammen avbryter den en luftstrøm. Disse raske, periodiske avbrytelsene av luftstrømmen forårsaker hørbare vibrasjoner. I et fri-tunge instrument er det særlig de fysiske egenskapene ved selve tungen, slik som masse, lengde, tverrsnitt og stivhet, som bestemmer toneleiet (frekvensen) for den tonen som dannes. I tillegg spiller dimensjonen på tonekammeret tungerammen er festet til, samt lufttrykket, også en viss rolle for toneleiet. For at det skal kunne lages toner både ved overtrykk og undertrykk i belgen er det som regel installert dobbelt sett tunger med enveisventiler.

 

Free reed instruments

There are many reed instruments. Some are single-reed instruments (clarinet and saxophone) and some are double-reed instruments (oboe, cor Anglais, bassoon and contrabassoon) which have reeds made from a thin strip of cane. Church organs have reeds to but made of metal. The tones of both types of instruments are produced by a current of air -- either from the player's lungs or from a bellows -- which strikes the reeds and causes them to vibrate. Yet none of these reeds are free-reeds; they are beating-reeds, that is, the reeds strike against another object to produce the sound. The free-reeds do not strike against anything while vibrating. It is called 'free' because it has an elastic tongue which vibrates freely within a frame

Free reed aerophone is a musical instrument where sound is produced as air flows past a vibrating reed in a frame. Higher or lower air pressure is generated by blowing or sucking, or with opening or closing a bellows.

The following illustrations depict the type of reeds typical of harmonicas, accordions and reed organs as it goes through a cycle of vibration. One side of the reed frame is omitted from the images for clarity; in actuality, the frame surrounds the reed on four sides.
Each time the reed passes through the frame, it interrupts air flow. These rapid, periodic interruptions of the air flow initiate the audible vibrations perceived by the listener. In a free-reed instrument, it is the physical characteristics of the reed itself, such as mass, length, cross-sectional area and stiffness that primarily determine the pitch (frequency) of the musical note produced. Of secondary importance to the pitch are the physical dimensions of the chamber in which the reed is fitted, and of the air flow.
In order to generate tones both by expanding and compressing the bellows, free-reeds usually have double sets of reeds with one-way valves.

1. En tunge er festet i en ende i en nøyaktig tilpasset ramme.
A reed is fixed by one end in a close-fitting frame
2. Ved lufttrykk hindrer tungen luften i å passere, bortsett fra en liten, hurtig luftstrøm ved spissen.
Air pressure is applied; the reed prevents air flow, except for a small, high elocity flow at the tip
3. Tungen trekkes gjennom åpningen, og luften kan lettere passere.
The reed is drawn through the opening, allowing the air to pass
4. Tungens elastisitet presser den tilbake i rammen The elasticity of the reed forces it back through the frame

 

 

Bandoneonets anatomi - The anatomy of the bandoneon

Deutsch English French

norsk
1 deksel
2 ramme
3 avskårne hjørner med lyre
4 resonnanskasse (bass)
5 håndtak
6 håndrem
7 spenne på håndrem
8 festeskruer for deksel
9 knapper
10 luftspjellhåndtak
11 luftspjellskilt med varemerke
12 lydåpning (bare noen modeller)
13 belgramme
14 belghjørnebeslag
15 profilerte pyntelister av metall
16 festeøyer for bærerem
17 pyntelister

 

 
 

 

 

 

Deutsch

English

Castellano

Français

Norsk

 

 

 

 

 

 

1

Zungenkopf

reed head

punta

tête de l'anche

tungeespiss

2

Zungengewicht

reed weight

pesa de lengüeta

masselote

tungevekt

3

Flanke

flank

cuerpo

bordure de l'anche

tungekant

4

Zungenfuss

reed foot

cuello

pied de l'anche

tungerot

5

Zungenstiefel

 

cabeza

 

tungefeste

6

Nietloch

rivet hole

perforación de remache

trou à riveter

naglehull

7

Platine

reed board

chapa de peine

Plaque

tungeerekke

8

Schwingungskanal

vibration channel

canal de vibración

fenêtre de vibration

tungeespalte

9

Zungenleder

leather lamella

cuero (valvula) de voz

Peau

tungeventil

10

Nietstift mit Nietkopf

rivet with head

remache con cabeza

rivet à tête

nagle med hode

11

Kanzellenwand

chamber wall

respaldo de secreta

chambre

toneestokkskille

12

Kanzellensteg

chamber separator

tabique entre secretas

cloison

skillevegg

13

Kanzellendamm

chamber pier

puente, cuerpo de secretas

fond de la chambre

tungerekkebase

14

Stimmstockrücken

pier back

lomo de puente

sommier

toneestokk

15

Kanzellenrahmen

chamber frame

marco de puente

pied de sommier

toneestokkfløy

16

Hakenschraube

hook

escarpia

piton à vis

festeskruer for tonestokk

17

Dichtungsleder

leather gasket

junta de peine

joint d'étanch'eit'e

toneestokkpakning (skinn)

18

Montierboden

mounting board

tapa armónica

table d'harmonie

tonebrett

19

Tonloch

vent, sound duct

orificio acustico

Évent

tonehull

20

Kanzellenrahmenschraube

chamber frame screw

tornillo de puente

trou de centrage et fixation

toneestokkfeste

 

 

 

Deutsch

English

Castellano

Français

Norsk

 

 

 

 

 

 

1

Balgklappe mit Klappenfuss und Ledergelenk

main valve with attachment
and leather articulation

tapa de válvula con anclaje y articulación

clapet de soupape, charnière cuir

luftspjell med feste og lærhengsel

2

Balgklappenfeder

valve spring

muelle de valvula

ressort de soupape

Luftspjellfjær

3

Führungsstift

valve guide

guia de valvula

guide de soupape

Posisjonsstag

4

Zugschnur

cord

cordón

cordon

Spjellsnor

5

Schnurrädchen

roller

roldana

roulette

Spjelltrinse

6

Nadel mit Kopf

needle with head

alambre de válvula

aiguille de traction à tête

spjelldrager med hode

7

Bruchkantenüberzug

 

forro de pliegue

armature intérieure du pli

belgbrettforsterkning

8

Balgrahmendichtung

bellow gasket

junta de tapa

joint d'étanchéité

belgrammepakning (lær)

9

Balgrahmen

bellow frame

marco de fuelle

Cadre du soufflet

Belgramme

10

Mitteltrahmen

central frame

marquito central

 

Midtramme

11

Mittelrahmenecke

central frame corner piece

esquinero central

 

Midtrammehjørnebeslag

12

Mittelrahmenzierleiste

central frame edging

chapa de adorno de marquito central

 

Midtrammepynt

13

Tragöse

eyelet

pitón

crochet en collerette

festeøye for bærerem

14

Faltentiefe

fold depth

profundidad de pliegue

profondeur du pli

Belgfoldbunn

15

Faltenhöhe

fold height

altura de pliegue

hauteur du pli

Belgfoldtopp

16

Faltenstab

fold edging

varilla de pliegue

 

Belgfoldskåner

17

Balgecke

corner pieces

esquinero de fuelle

coin en maillechort

Belghjørnebeslag

18

Eckenleder

bellow corner leather

badana de esquinero

coin de soufflet en cuir

belghjørnefold (lær)

19

Faltenseite

fold side

pliegue de fuelle

coté de pli

Foldeside

20

Balgklappenschild

valve plaque

careta de valvula

plaque de soupape

Luftspjellskilt

 

 

”Den kromatiske banen” – fingrenes bevegelser over tastaturet ved spilling av kromatisk skala fra laveste til høyeste tone.

 

”The chromatic trajectory” – finger movements on the keyboard when playing chromatic scales from the lowest to the highest tone.

 

Linear systems

Knappespill/button accordion, norsk system/C-griff – høyre/right hand

 

Pianospill/piano accordion, – høyre/right hand

 

Bandoneonets utvikling fra avansert trerader med 56 toner til fire selvstendige fullt kromatiske instrumenter (to i venstre hånd og to i høyre) med 142 toner eller mer som spenner over mer enn fem oktaver

The development of the bandoneon from an advanced three-row harmonica to four independent instruments with full chromatic disposition, 142 tones or more spanning more than five octaves

 

 

Alle originale bandoneoner har tall eller tegn på hver enkelt knapp som benyttes i det spesielle notesystemet som ble utviklet parallelt med instrumentet. Betegnelsene på knappene sier noe om den historiske utviklingen, kjernen utgjøres av knappene med nummer 1 til 14. De neste tre knappene som kom fikk betegnelsene 0, 1/0 og 2/0. Nye knapper får ofte nummer med referanse til nummerknappene, slik at f.eks knapp 2/3 ligger mellom (og over) knapp 2 og 3, og knapp 2/2 ligger rett over knapp 2. Etter hvert kom også numrene 15 til 18 med. I tillegg benyttes symbolene

 

All original bandoneons have numbers or symbols for each button, to be used in the specially developed notation system. The denomination of each button gives information about the historical develoment of the inistrument. Buttons 1 to 14 represent the core, and the three next additiens were named 0, 1/0 and 2/0. New buttons are usually denominated with referance to these numbers, e.g. is button 2/3 situated between and above buttons 2 and 3, and button 2/2 right above button 2. Gradually the numbers 15 to 18 were also added, as well as the symbols

 

 

Notesystemer for bandoneoner og konsertinaer

I de første bandoneon- og konsertina manualene og notene ble det brukt vanlige noter, omtrent som piano- noter,

med G-nøkkel  () i høyre hånd og F-nøkkel () i venstre .

Tegnene og betydde henholdsvis belg utover og belg innover, og tallet eller tegnet for den aktuelle knappen ble skrevet over hver enkelt tone. Denne noteringsformen har alltid vært benyttet i Sør-Amerika, selv om det nok blant de første bandoneonistene der var få som kunne lese noter.

 

Notation systems for bandoneons and concertinas

The first bandoneon and cocertina manuals and other written music was written like piano sheet music,

with the G-clef () for the right hand and the F-clef  ( ) for the left.

The symbols and denoted bellows open and bellows close, respectively, and the numbers/symbols of the separate keys were  written into the staves. This notation has always been used in South- America, although the first bandoneonists there probably did not read sheet music.

 

 

 

I Tyskland oppsto det et eget noteringssystem for bandoneon og konsertina, det såkalte klessnor-systemet (fordi det minner om klær som henger på en klessnor). Bakgrunnen var nok at mange bandonenister ikke kunne lese noter. Systemet benytter tallene/symbolene på hver knapp, samt tegnene for belg utover og belg innover, og heltoner, halvtoner fjerdedelstoner osv. for å angi toneverdier. Etter hvert kom det også et system der melodien var skrevet ned vanlige noter, mens akkompagnementet var notert med tall. I dag brukes vanlige noter for både høyre og venstre hånd også i Tyskland.

 

In Germany a new notation system for bandoneons and concertinas was developed, the so called ”wash-line” notation (because it looks like clothes on a line). The reason was probably that many of the bandoneonists could not read ordinary sheet music. The system uses the numbers/symbols on each button, plus the symbols of bellows open and bellows close.  It also uses whole, half, quarts etc. tones for timing. Another transitional system was also used, where the melody was writtn in ordinary notation and the accompagnement with numbers. To day the Germans use ordinary (piano) notation.

 

 

 

Belg og spilleposisjoner -

I motsetning til vanlig trekkspill, der belgen bare beveges av venstre arm, brukes begge armene på bandoneon og konsertina. Dette gjør belgen til en ekstra følsom og viktig del av instrument. Det er viktig å finne den mest hensiktsmessige belgføringen, bl.a. fordi de fleste tonene er på forskjellige knapper ved åpning og lukking. Instrumentet har et spesielt stort spjell, som gjør det mulig å tømme eller fylle belgen meget raskt. Bandoneonistene i Argentina og Uruguay fant tidlig ut at kvaliteten på ”åpningstonene” vare bedre enn på ”lukketonene”, så de spilte mye mer med åpningstoner.

Den vanlige spillestillingen er sittende, med instrumentet over begge, ev. ett av knærne.  Instrumentene har ringer festet i belgrammene som gjør det mulig å hekte på en sele dersom man vil spille stående eller gående. Slike seler er ikke i bruk lengre.

I Argentinsk tango benyttes ofte en spesiell perkussiv effekt der instrumentet ligger over det ene kneet mens helen trampes i gulvet og belgen trekkes raskt utover.  Det er også vanlig i tango å spille stående, men uten sele. Kneet bøyes og foten settes opp på en stol

 

Bellows and playing positions -

Contrary to the ordinary accordion, where only the left arm moves the bellows, both arms are used for bandoneon and concertina. This makes the bellows an important and sensitive part of the instrument. It is important to find the right bellows movements, also because most tones are not allocated to the same buttons for opening and closing. The instrument has an exceptionally big air valve that makes it possible to fill or evacuate the bellows very quickly. The bandoneonists of Argentina and Uruguay soon discovered that the quality of the opening tones was better than that of the closing tones, and therefore use opening tones much more.

The ordinary playing position is sitting, with the instrument across one or both knees. Rings in the bellow frames can be used to hook up a harness for playing standing up or walking. Such harness is not used anymore.

For Argentinean tango a special percussive effect is often used, where the instrument across one knee, while the foot is stamped to the floor and the bellows pulled. It is also quite common to play tango in the standing position, without harness but with one foot bent and up on a chair and the bandoneon across the knee.

 

Walking and playing,
Germany, 1930’s

Alfred Arnold (1878-1933) playing bandoneon the German way

 

Contemporary playing positions

Stemming

Et 142 eller 144-toners bandoneon kan spille nesten alle halvtoner fra kontra G til trestrøken a, både på åpning og lukking. Det er overlapp mellom de to sidene med vel én oktav. Bandoneoner med argentinsk system er alltid oktavstemt, dvs. at når en tone spilles klinger to tunger som er stemt akkurat en oktav forskjellig, 8’ (fot) for den laveste og 4’ for den høyeste. Betegnelsene er hentet fra kirkeorgelet der tallene står for lengden av de tilsvarende orgelpipene. Tyske bandoneoner kan enten være oktavstemte eller tremolostemte. Tremolostemming vil si at to tunger som klinger samtidig er stemt nesten likt, som gir en mer typisk trekkspillyd.

Den tonen som klinger på knapp nummer 2 når belgen åpnes på både bandoneon og konsertina angir instrumentets hovedtone. Denne er vanligvis enstrøken a. Det hender imidlertid at eldre tyske bandoneoner kan være stemt med en annen hovedtone. Grunnen til dette var nok at det skulle være lettere å spille sammen med andre instrumenter, for eksempel B-instrumenter, uten å måtte transponere. For å finne ut om et instrument er konsertina eller bandoneon kan man prøve knapp nr. 14. Dersom den klinger likt ved begge belgretninger dreier det seg om en konsertina.

Selve stemmingen er som på vanlig trekkspill- Hvis man ønsker en høyere tone files litt masse vekk fra tungespissen, mens en lavere tone oppnås ved å fjerne masse fra tungeroten, ev. legg til litt på spissen (lodd).

 

Tuning

A 142 or 144 tone bandoneon can pla almost all semitones from contra G to three lined a, both on opening and closing of the bellows. The two sides of the instrument overlap with about one octave. Bandoneons with Argentinean tuning are always octave tuned, i.e. when one tone is played two reeds sound exactly one octave apart. 8’ (feet) and 4’. The feet-denominations are taken from the church organ where the numbers indicate the length in feet of the corresponding pipe. German bandoneons can be both octave and tremolo tuned. With tremolo tuning two reeds with almost the same tuning sing together, this gives a more typical accordion sound.

The sound from button no. 2 when the bellows open on both bandoneons and concertinas indicates how the instrument is tuned. It is usually a one-lined a, but older German bandoneons may have different basic tuning. The reason for this was probably to make it easier to play together with other instruments, e.g. Bb instruments, without having to transpose the music. To find whether an instrument is a concertina or a bandoneon try button no. 14. For concertinas the tone is the same for bellows out and bellows in.

The tuning process is like any accordion. If you want a sharper tone, you file away some mass from the reed tip, while filing on the reed root, or adding some mass at the tip (weights) give a flatter tone.

Spenn i venstre og høyre hånd på et 142-toners
bandoneon  

Range of left and right hand on a 142 tone
bandoneon